Straffeloven § 24 omhandler uforsettlige følger. Bestemmelsen avløser straffeloven av 1902 § 43, men har både et annet innhold og en annen funksjon ved at skyldgraden lett uaktsomhet oppheves.
Straffeloven § 24
En uforsettlig følge inngår i vurderingen av om et lovbrudd er grovt dersom lovbryteren har opptrådt uaktsomt med hensyn til følgen eller unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre.
Uforsettlige følger
Straffeloven av 1902 inneholder flere straffebud der strafferammen blir hevet dersom en forsettlig handling har medført en uforsettlig følge. I så fall krevdes bare liten uaktsomhet med hensyn til følgen, jf. straffeloven 1902 § 43. Disse reglene er imidlertid opphevet ved straffeloven av 2005, jf. Ot.prp.nr.90 (2003-2004) s. 120, der det ble uttalt at
… skyldgraden lett uaktsomhet (culpa levissima) oppheves, men at uaktsomme følger kan tillegges vekt ved avgjørelsen av om handlingen er grov.
Dette følger nå uttrykkelig av straffeloven av 2005 § 24, der det heter at «en uforsettlig følge inngår i vurderingen av om et lovbrudd er grovt». Dette gjelder imidlertid bare dersom lovbryteren enten har «opptrådt uaktsomt med hensyn til følgen» eller «unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre». Dette innebærer for det første at dersom gjerningspersonen uaktsomhet er liten med hensyn til følgen, skal den ikke inngå i vurderingen av om handlingen er grov. For det andre innbærer det at forsett med hensyn til ikke å avverge følgen er likestilt med uaktsomhet med hensyn til følgen.
Straffeloven § 24 kan altså anvendes hvor et straffebud er inndelt i ordinær og grov overtredelse. Dersom en uforsettlig følge er ett av de momentene som etter en konkret vurdering kan medføre at overtredelsen er grov, følger skyldkravet av § 24. Se for eksempel straffeloven § 157 og § 158 om motarbeiding av rettsvesenet.
Selv om skyldgraden lett uaktsomhet ikke videreføres, er det forutsatt at de aktuelle følgene fortsatt skal kunne vektlegges innenfor den ordinære strafferammen, og at endringen ikke skal medføre redusert straffenivå, jf. Ot.prp.nr.90 (2003-2004) s. 120. Rent objektive, uforutseelige følger kan derimot ikke vektlegges ved straffutmålingen, jf. Rt. 2007 s. 37, Rt. 2007 s. 843, Rt. 2012 s. 259 og Rt. 2012 s. 1336.
Kilder:
Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)
Straffelovens forarbeider, se Ot.prp.nr. 90 (2003-2004)
Strafferett av Ståle Eskeland (5. utgave 2017 ved Alf Petter Høgberg)