Dersom du oppfyller vilkårene for å få voldsoffererstatning vil du som oftest ha krav på oppreisningserstatning. Dette er en erstatning for tort og svie, og fordrer ikke et økonomisk tap. Oppreisning utmåles ut fra rettens skjønn basert på hva som er rimelig i det enkelte tilfellet. Hvilken sum eller beløp du vil kunne få vil derfor variere.
Vilkårene for oppreisning ved voldsoffererstatning
Fordelen med å søke oppreisning fra Kontoret for Voldsoffererstatning (KFV) er at du uansett vil få pengene dine dersom du får medhold i kravet ditt. Dersom du velger å rette krav direkte mot skadevolder, kan du løpe en risiko for at du ikke får pengene dine. Selv om du vinner frem med kravet, kan skadevolder være blakk og ikke ha evne til å betale deg summen eller beløpet han skal betale. I slike tilfelle har det liten verdi at du har en rettskraftig dom mot skadevolder.
Fordelen med å rette kravet mot KFV er at du i mindre grad slipper å forholde deg til gjerningsmannen, hvilket naturligvis kan være belastende for mange.
Les også: Voldsoffererstatning etter voldtekt og overgrep.
Ulempen er at det i noen tilfeller ikke vil være mulig å få oppreisning fra KFV, selv om du fortsatt vil kunne få det dersom du retter kravet direkte mot gjerningsmannen.
Vilkårene for oppreisningserstatning følger av skadeserstatningsloven § 3-5. Her kan du få oppreisning dersom skadevolder enten grovt uaktsomt eller forsettlig har påført deg en personskade, eller dersom skadevolder har brutt visse straffebud. Det er relativt mange straffebud som er nevnt, slik at du i mange tilfeller i utgangspunktet vil ha krav på oppreisning dersom skadevolder har begått en straffbar handling, selv om du ikke er påført en personskade.
Poenget er at det er et vilkår for å få voldsoffererstatning at du er utsatt for en personskade, slik at dette siste alternativet ikke vil være aktuelt dersom du går gjennom KFV.
Det er imidlertid ikke så store krav til det første alternativet. Det er altså et krav om at skadevolder enten grovt uaktsomt eller forsettlig har påført deg en personskade. Begrepet personskade rommer i lovens forstand også de mindre skader, slik at for eksempel et blåmerke kan være tilstrekkelig, eller forbigående depresjon og angst. Også psykiske skader rommes av begrepet. I de fleste slike tilfeller vil også skadevolder ha handlet grovt uaktsomt eller forsettlig.
Les mer: Voldsoffererstatning for psykiske skader.
Det vil lønne seg å få dokumentert personskaden hos for eksempel en lege eller psykolog, enten det dreier seg om en fysisk eller psykisk personskade. Du må kunne bevise forholdet for å få voldsoffererstatning.
Hvilken sum eller beløp vil jeg kunne få?
Oppreisning etter voldsoffererstatning er altså basert på en skjønnsmessig vurdering ut fra hva som er rimelig i hvert enkelt tilfelle. Det vil alltid dreie seg om en engangssum, ikke beløpsbetaling over tid.
Høyesterett har i en sentral dom oppsummert vurderingsmomentene for beløpet som «handlingens objektive grovhet, skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger». En rekke faktorer vil dermed ha betydning.
Det er dermed vanskelig å gi et generelt svar. Rettspraksis viser imidlertid hvilket beløp du omtrentlig kan forvente. Ved mindre alvorlig legemsfornærmelse er det vanlig at oppreisningssummen utmåles til rundt 10 – 25 000 kroner. I saker om legemsbeskadigelse får man vanligvis en del mer, men oppreisningssum på over kroner 100 000 er forbeholdt de mest alvorlige voldssakene. I saker om familievold er det vanlig med beløp mellom kroner 60 – 150 000, avhengig av sakens alvor.
I voldtektssaker har Høyesterett bestemt at oppreisningen skal være normert til et beløp på 150 000 kr. Er det spesielle omstendigheter kan beløpet imidlertid være noe høyere.
Konkrete eksempler
Vi kan nevne noen konkrete eksempler fra nyere rettspraksis.
I enkelte tilfeller ser man at summen for oppreisning blir relativt høy. I en nylig dom fra 2012 dreide det seg om drapsforsøk ved pistolskudd mot fire personer, dels med svært alvorlige skader til følgje; oppreisningssummene varierte her mellom 200 000 og 550 000 kroner.
I en annen dom fra 2012 hadde tre personer slått og sparket et offer som lå nede. Disse ble solidarisk ansvarlige for et beløp på 80 000 kr.
Samme sum ble utmålt i 2011. Denne saken gjaldt et 15 cm kutt på skadelidtes hals.
I en sak fra 2011 mistet skadevolder et spedbarn i gulvet og lot være å opplyse om det slik at barnet ikke fikk hjelp i tide. Barnet fikk varig hjerneskade og ble 100 % medisinsk ufør. Oppreisningserstatningen ble satt på et beløp på 300 000 kr.
Kilder:
Advokatfirmaet Teigstads store artikkel om oppreisningserstatning