De fleste artiklene på denne siden handler om overgrep i form av seksuelle overgrep, men vi får også spørsmål om vold. Typiske spørsmål er om man kan få erstatning etter vold, isåfall hvor mye, og om gjerningsmannen kan bli straffet. Denne artikkelen vil handle om det sistnevnte. Voldslovbrudd reguleres av straffeloven kapittel 25, og har flere aktuelle bestemmelser.
Kroppskrenkelse
Av § 271 følger det at den som øver vold mot en annen person eller på en eller annen måte krenker han fysisk straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Det vanligste alternativet er at man øver vold. Praktiske eksempler er å slå, sparke, skalle, klype eller lugge en annen. Vold forutsetter at det har skjedd en kraftanvendelse mot en annens kropp. Det er også et vilkår innenfor strafferett at gjerningspersonen gjorde det med vilje, dvs. med forsett.
Det betyr at dersom du for eksempel går på gaten og en person kommer og dytter deg hardt med vilje slik at du faller og slår deg vil personen kunne straffes etter § 271. Tok personen samtidig lommeboken din vil han også kunne straffes etter andre bestemmelser i straffeloven. Du vil også kunne ha krav på voldsoffererstatning dersom vilkårene for det er oppfylt.
I visse tilfeller av av kroppskrenkelse som er grov er straffen fengsel inntil 6 år, se straffeloven § 272.
Kroppsskade
De mer alvorlige tilfellene rammes av § 273 om kroppsskade.
Det følger av bestemmelsen at den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen straffes med fengsel inntil 6 år.
Det mest relevante vilkåret for oss er «skader en annens kropp».I praksis tolkes skadebegrepet innskrenkende slik at ikke enhver skade medregnes. Småskadene – f.eks. et blått merke eller et lite risp – vil heller rammes av § 271 som nevnt ovenfor. Ved grensedragningen legges det særlig vekt på skadens omfang, dens art, varighet og lokalisering. Foreligger det brudd eller arrskader vil som oftest skadebegrepet være omfattet.
Også som over er det et krav om at gjerningsmannen har gjort det med vilje, dvs. med forsett. Hvis han selv trodde, og klarer å bevise dette, at slaget var harmløst, vil han ikke kunne straffes etter denne bestemmelsen.
Kroppskade vil ofte være forbundet med andre straffbare handlinger. For eksempel blir en person banket opp og ranet i et smug, eller personen blir banket opp for så å bli offer for seksuelt overgrep. I slike tilfeller vil også andre straffebestemmelser komme til anvendelse. Offeret vil også kunne ha krav på voldsoffererstatning dersom vilkårene for det er oppfylt.
Dersom kroppskaden er grov er straffen fengsel inntil 10 år, se § 274.
Erstatningskrav til politiet i straffesaken
Dersom du har anmeldt vold så vil du få en bekreftelse på anmeldt forhold av politiet hvor det fremgår at du har tre uker på å sende inn et dokumentert erstatningskrav til straffesaken, jfr. denne artikkelen på Advokatfirmaet Teigstads nettsider.
Alle vil ha krav på fri rettshjelp til advokathjelp til å sende inn et slikt erstatningkrav.
Husk at du kan søke om voldsoffererstatning
Dersom du har vært utsatt for en straffbar voldshandling vil du i de fleste tilfeller ha rett til voldsoffererstatning. Dette er en statlig ordning hvor fornærmede kan søke om voldsoffererstatning direkte fra staten. Dette er en særlig praktisk ordning da gjerningsmannen ofte ikke vil ha penger, slik at det vil være lite å hente i å føre et erstatningskrav mot gjerningsmannen. I enkelte tilfeller av særlige grove voldshandlinger vil du også ha krav på gratis bistandsadvokat som finansieres av staten.
Her kan du lese mer om i hvilke tilfeller du har krav på bistandsadvokat.