Hevnporno er når bilder eller filmer med seksuelt innhold blir distribuert på internett uten samtykke fra personen som er avbildet. Begrepet kommer av at bildene eller filmene ofte er lagt ut av for eksempel tidligere kjærester eller lignende med den hensikt å hevne seg. Det finnes imidlertid eksempler på at private bilder eller filmer er blitt stjålet og lagt ut av hackere, i enkelte tilfeller også uten at avbildede vet det. Et mer dekkende begrep kan derfor være pornografi uten samtykke.
Hevnporno kan føre til forfølgelse og trakkasering fordi gjerningspersonen legger ved avbildedes fulle navn, telefonnummer, bosted eller lignende. Selv om bildene ikke blir offentliggjort, kan gjerningspersonene bruke bildene som trussel for å kontrollere eller skremme ofrene. Dette kan ha en langvarig og ødeleggende effekt.
En undersøkelse gjort av ung.no viser at 9 av 10 ofrene er kvinner og at 68 % av de fornærmede er mellom 18 og 30 år gamle.
En nasjonal undersøkelse om hevnporna gjort i USA viser videre at 1 av 10 unge kvinner i USA har fått trusler om nakenbilder på nett. Flere delstater i USA, samt Tyskland og Israel, er blant de som har innført lover mot hevnporno.
Hva sier straffeloven om hevnporno?
Hva er straffen for hevnporno?
Hva kan man kreve i erstatning etter hevnporno?
Eksempler på saker om hevnporno fra domstolene
Gulating lagmannsrett – LG-2017-45520
Saken gjelder anke over straffutmåling.
Stavanger tingrett avsa 10. februar 2017 dom med slik domsslutning:
1.
A, født 0.0.1989, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 390a til fengsel i 90 – nitti – dager.
2.
A dømmes til å betale erstatning for ikke økonomisk skade til B med kroner 50 000 – femtitusen – innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen.
3.
A dømmes til å betale saksomkostninger med kroner 3 000 – tretusen.
Domfellelsen er basert på følgende tiltalebeslutning, utferdiget 11. oktober 2016 av politimesteren i Sør-Vest:
Straffeloven (1902) § 390a
for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred
Grunnlag:
I perioden 13. juli 2013 frem til søndag 3. mai 2015 i Stavanger eller omegn, la han ut flere nakenbilder av B på flere offentlige nettsteder, blant annet nakenprat.no, eros.com, anon-ib.ch og snapchat. Han har også utgitt seg for å være B og sendt nakenbilder i hennes navn. Alt uten hennes samtykke.
A har anket dommen til Gulating lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen og erstatning for ikke økonomisk skade.
Gulating lagmannsrett avsa 31. mars 2017 beslutning om å henvise anken til ankebehandling.
Ankeforhandling ble holdt i Gulating lagmannsretts lokaler i Stavanger 1. september 2017. Tiltalte møtte og gav forklaring. Det ble avhørt ett vitne og foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser.
Tiltalte, A, er født 0.0.1989, bor [adresse] , X, og arbeider som sikkerhetskontrollør.
Forsvarer, advokat Gunnar Øystein Helgevold, har i hovedsak gjort gjeldende at straffen er for streng. Det er lite rettspraksis på området, og HR-2016-2263-A, «Snapchatdommen», gjaldt overtredelse av andre straffebestemmelser enn den tiltalte er dømt etter. Det vises videre til underrettspraksis i sammenlignbare saker.
Tiltalte angrer på det han har gjort, og erkjente forholdet etter at han ble foreholdt billedmaterialet i politiavhør. Saken er også blitt gammel. Han er villig til å utføre samfunnsstraff, og det bør også overveies å avsi betinget dom. Han er villig til å betale erstatning til fornærmede, men den idømte erstatning er for høy. Den bør ikke ligge over 10-20 prosent av standard oppreisningserstatning for voldtekt.
Det er lagt ned påstand om at tiltalte anses på mildeste måte, og at erstatningen fastsettes etter rettens skjønn.
Aktor, politiadvokat Emilie Netteland, har i hovedsak gjort gjeldende:
Tingrettens dom er ikke for streng. I motsetning til «Snapchatdommen», som gjaldt nedlasting og deling av bilder som allerede lå på sosiale medier, har tiltalte med viten og vilje produsert bilder av fornærmede, og lagt disse ut med hennes navn. Tiltalte har også utgitt seg for å være fornærmede, og han har hatt ønske om å krenke henne. Dette har medført at hun i ettertid har fått henvendelser fra personer som har oppfattet det slik at hun tilbyr seksuelle tjenester. Det er svært vanskelig å få slettet bildene, og fornærmede må alltid leve med at det ligger bilder av henne ute på sosiale medier. Saken har vært en betydelig belastning for henne, hvilket er dokumentert ved legejournaler. Hun har forklart i lagmannsretten at hun trenger mye behandling og terapi, er blitt redd for å treffe nye folk, og er ikke like sosial som før.
I tillegg til «Snapchatdommen» er det bl.a. vist til Borgarting lagmannsretts dom av 8. april 2013 [LB-2012-201395]. At personer blir krenket ved at det legges ut bilder på sosiale medier er blitt et tiltakende problem i de senere år, og eldre rettspraksis har mindre vekt.
Det er lagt ned påstand om at anken forkastes, og at tiltalte dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige fastsatt etter rettens skjønn.
Lagmannsretten skal bemerke:
Ved overprøvingen av straffutmålingen legger lagmannsretten tingrettens følgende bevisbedømmelse til grunn under skyldspørsmålet:
«Retten mener det er bevist ut over enhver rimelig, fornuftig tvil at tiltalte har lagt ut flere nakenbilder av B på forskjellige offentlige internettadresser slik det er beskrevet i tiltalen, med et mindre unntak, jf. nedenfor, og at han også har utgitt seg for å være henne på nettet og sendt ut nakenbilder som om han var henne. B har ikke samtykket i dette.
Ved bevisvurderingen har retten bygget på fornærmedes forklaring, samt forklaring fra politibetjent Espedal om funn på tiltaltes datamaskin, bilder fra dette beslaget og tiltaltes egen politiforklaring, hvor han erkjente å ha lagt ut nakenbilder av både B og andre på ulike nettsteder.
B ble kjent med tiltalte rundt nyttår 2012/13, og etter kort tid ble de kjærester og flyttet sammen. Forholdet tok slutt i november 2013. Fornærmede forklarte at tiltalte tok flere nakenbilder av henne mens de var sammen, herunder av seksuell karakter. Våren 2015 ble B kontaktet av en mann på ‘Facebook’, fordi han hadde sett bilder av henne på ‘eros.com’ og ‘snapchat’, mens han «chattet» med en han trodde var den samme som på bildene, på kontoer kalt ‘[alias1]’ og ‘[alias2]’. Via søk på nettet fant hun etter hvert ut at nakenbilder av henne var lagt ut via en skypekonto kalt ‘[alias3]’, og hun fant bilder av seg selv på flere nettsteder, bl.a. ‘anon-ib.ch’. Hun fant også lignende bilder av to kvinner tiltalte var kjæreste med før og etter henne selv.
Fornærmede politianmeldte forholdet den 03.05.2015, og det ble besluttet ransaking og gjort beslag hos tiltalte av bl.a. en MacBook Pro. Undersøkelse av denne viste bl.a. at en skypekonto kalt ‘[alias3]’ ble brukt i perioden august 2014 til mars 2015, og at det ble sendt eller mottatt nakenbilder og bilder av seksuell art av fornærmede fra denne kontoen.
Tiltalte erkjente i politiavhør den 23.02.2016 å ha lagt ut bilder av flere på ulike nettsteder, bl.a. av B på forskjellige internettadresser, etter å ha blitt konfrontert med funn på sin datamaskin.
Det samlede bevisbildet etterlater ingen tvil om at tiltalte har handlet som beskrevet i tiltalen, med den reservasjon at det ikke kan legges til grunn som sikkert at det er bilder av fornærmede han har lagt ut på nakenprat.no. Tiltalte har uten tvil handlet forsettlig, og forholdet rammes som angitt i tiltalen.»
Lagmannsretten finner straffen passende ut fra forholdets alvorlige karakter og den rettspraksis aktor har vist til i prodyren. Hensynet til straffens formål tilsier at det her ikke er grunnlag for å anvende samfunnsstraff eller betinget fengsel. Det er særlig alvorlig at det er tiltalte selv som har produsert billedmaterialet og lagt dette ut på sosiale medier, hvilket også er påpekt i skjerpende retning i Borgarting lagmannsretts dom av 8. april 2013 [LB-2012-201395]. Lagmannsretten kan for øvrig slutte seg til tingrettens følgende straffutmålingspremisser:
«Det er lite rettspraksis om overtredelser av dette slaget, men i Høyesteretts avgjørelse av 03.11.2016 [HR-2016-2263-A] – «snapchat-dommen» – er påpekt hensyn som gjør seg gjeldende ved straffeutmåling for spredning av intime bilder av andre på nettet.
Å legge ut intime bilder av andre på internett er en alvorlig integritetskrenkelse, og allmennpreventive hensyn tilsier en streng straff. Når et bilde først er lagt ut, kan det spres videre ukontrollert og er tilnærmet umulig å få slettet. Fornærmede er gjenkjennelig på noen av bildene tiltalte har lagt ut av henne, og hun er blitt kontaktet av en person på Facebook som trodde han hadde «chattet» om sex med henne. Fornærmede må leve med den belastningen spredningen av bildene på nettet innebærer kanskje resten av livet. Hun har forklart og det framgår av legeerklæringer at hun er påført psykiske vansker i form av sosial tilbaketrekking, angst og konsentrasjonsproblemer. Det er skjerpende at forholdet har pågått over lang tid, og at tiltalte også har lagt ut intime bilder av andre kvinner. Retten tillegger det ikke betydning at det ikke legges til grunn at bilder av fornærmede er lagt ut på ‘nakenprat.no’.
Tiltalte har erkjent forholdet i politiavhør, men først etter å ha blitt konfrontert med funn på sin datamaskin. Noe vekt i formildende retning tillegges likevel hans erkjennelse. Etter avhøret av tiltalte i februar 2016 antas saken i det vesentlige å ha vært ferdig etterforsket, men retten mener at «liggetiden» ikke er så lang at det kan få særlig betydning ved straffeutmålingen.
Retten er kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 90 dager, i samsvar med aktors påstand.»
Lagmannsretten kan ikke se at saksbehandlingstiden, eller at tiltalte erkjente forholdet etter å ha blitt gjort kjent med billedmaterialet, tilsier at det her er grunnlag for å redusere straffens lengde.
Ut fra de belastninger som saken har påført fornærmede finner lagmannsretten at oppreisningserstatningen på kr 50.000 er riktig, og at det ikke er grunnlag for reduksjon. Lagmannsretten kan også her slutte seg til tingrettens begrunnelse.
I medhold av straffeprosessloven § 436 dømmes tiltalte å betale saksomkostninger for lagmannsretten, skjønnsmessig fastsatt til kr 5.000.
Dommen enstemmig.
Domsslutning
1.
Anken over straffutmålingen og erstatningsfastsettelsen forkastes.
2.
A, født 0.0.1989, dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kroner 5 000 – femtusen.