Ved henleggelse av en sak har bistandsadvokaten plikt til å vurdere grunnlaget for henleggelsen og eventuelt bistå med å klage henleggelsen. Dersom klienten selv ønsker det, plikter bistandsadvokaten videre å søke å få i stand en henleggelse.
Det følger av straffeprosessloven § 249 at påtalemyndigheten må ta standpunkt til om tiltale skal reises når etterforskningen i en straffesak er avsluttet. En henleggelse er navnet på en avgjørelse fra påtalemyndighetens side om å frafalle tiltale eller ikke reise tiltale mot noen i en sak som har vært underlagt etterforskning.
Dersom saken henlegges, har bistandsadvokaten plikt til å vurdere grunnlaget for henleggelsen. Det kan være ulike årsaker til at saken henlegges, for eksempel på grunn av bevisets stilling eller at det ikke er funnet noe straffbart forhold bevist. Det kan også skje at saken henlegges fordi det anmeldte forholdet ikke rammes av noen konkret straffebestemmelse, eller fordi påtalemyndigheten ikke tror etterforskning vil lede til tiltalebeslutning og det dermed ikke er rimelig grunn til å benytte politiets ressurser på å etterforske saken videre. Dersom saken er henlagt uten etterforskning på grunn av manglende kapasitet hos politiet, forelegges saken Politimesteren personlig ved eventuell klage.
Bistandsadvokaten skal gi råd og veiledning til klienten om hvorvidt det bør sendes inn klage på henleggelsen, samt sende inn en eventuell klage.
I en sak der noen har vært siktet kan henleggelsen omgjøres av overordnet påtalemyndighet etter klage eller på eget initiativ innen 3 måneder etter at underretning om henleggelsen er mottatt. Etter 3 måneder må det foreligge nye bevis av betydning før etterforskning kan gjenopptas. Dersom det ingen har vært siktet i saken, kan imidlertid omgjøring skje til enhver tid fram til det anmeldte forholdet er foreldet.
Kilder: