Gå til hovedinnhold Gå til søk

Gjelder et besøksforbud også kontakt på sosiale medier?

Ifølge straffeprosessloven § 222 kan påtale­myndigheten nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil begå en straffbar handling overfor en annen person, forfølge en annen person, eller på annet vis krenke en annens fred. Formålet med et besøksforbud er dermed å forhindre vold og skape trygge omgivelser. Har du spørsmål om beksforbud kan du også kontakte advokatene som er tilknyttet denne siden.


Et slikt besøksforbud kan gå ut på at den som forbudet retter seg mot enten forbys å oppholde seg på et bestemt sted eller å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.

Det er dermed klart at det vil foreligge et brudd på besøksforbudet dersom gjerningsmannen for eksempel møter opp et sted offeret oppholder seg, eller ringer til offeret.

Men hva med sosiale medier?

Et besøksforbud betyr i praksis at man ikke skal ha noen som helst form for kontakt med den man har forbud mot å kontakte. Dette innebærer at for eksempel et likerklikk på offerets facebookside eller en kommentar på offerets instagrambilde vil utgjøre et brudd på besøksforbudet. Det er grunn til å tro at det vil bli flere slike besøksforbudsbrudd i fremtiden.

Mange unngår å anmelde slike besøksforbudsbrudd fordi det ikke er et særlig markant brudd. Ofte vil forholdet mellom offer og gjerningsmann imidlertid være såppas anspent at selv et likerklikk kan føles belastende. Dersom du ikke anmelder et slikt brudd på besøksforbudet kan situasjonen fort eskalere og bli ubehagelig. Du oppfordres derfor også å anmelde brudd på besøksforbud på internett. Hvordan du anmelder brudd på besøksforbud kan du lese om her.

Hvor lang er straffen for et slikt brudd på besøksforbud?

Det følger av straffeloven § 168 at et brudd på besøksforbud kan straffes med bot eller fengsel inntil 1. år. En ser imidlertid relativt sjelden at domstolene ilegger gjerningsmannen lang fengselsstraff. Dette vil særlig gjelde der bruddet dreier seg om kontakt på sosiale medier. Her vil det typisk dreie seg om en bot.

Kilder:

Straffeprosessloven

Advokatfirmaet Teigstad

Vi bruker informasjonskapsler for å tilby deg en bedre brukeropplevelse. Les personvernvilkår.