Den som er utsatt for en straffbar handling i form av vold, ran, trusler, frihetsberøvelse, voldtekt eller andre seksuelle overgrep, vil i de fleste tilfelle ha krav på voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning (KfV). I noen tilfeller vil du også ha krav på kostnadsfri bistandsadvokat som kan hjelpe deg med saken – ta kontakt med våre bistandsadvokater her.
Voldsoffererstatningsloven § 1 angir det saklige virkeområdet for voldsoffererstatningsloven, altså hvilke typer straffbare handlinger som kan gi grunnlag for voldsoffererstatning fra staten.
Bestemmelsen ble endret ved lov 21. desember 2007 nr. 12. Endringen førte til en viss utvidelse av ordningen, ved at flere typer straffbare handlinger enn tidligere er omfattet. Det er nå et vilkår for å få erstatning at den straffbare handlingen som danner grunnlaget for søknaden «krenker livet, friheten eller helsen».
«Krenker livet, friheten eller helsen»
Ved tolkningen av vilkåret «krenker livet, friheten eller helsen» må det sees hen til lovens formål om å gi erstatning til voldsofre. Det er dermed ikke gitt at begrepene kan tolkes på nøyaktig samme vis som i rettspraksis der formålet er å fastsette strafferettslige forhold. I forarbeidene (Ot. prp. nr. 10 (2007-2008) ble det blant annet uttalt at straffbare brudd på forurensningsloven eller brann- og eksplosjonsvernloven ikke omfattes selv om det skulle oppstå personskader.
Praksis viser at vilkåret «krenker livet, friheten eller helsen» i hovedsak omfatter seksualforbrytelser, trusler, vold, frihetsberøvelse og ran.
De alminnelige ulovfestede reglene om årsakssammenheng og adekvans gjelder i forholdet mellom den skadevoldende handling og personskaden.
«Klar sannsynlighetsovervekt»
Når KfV mottar en søknad om tilkjenning av voldsoffererstatning må de foreta en selvstendig bevisbedømmelse for å fastslå om et straffbart forhold har funnet sted. Det følger av voldsoffererstatningsloven § 3 fjerde ledd at voldsoffererstatning bare tilkjennes når det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har vært utsatt for en handling som nevnt i § 1 (som «krenker livet, friheten eller helsen»).
Uskyldspresumsjonen?
En frifinnende straffedom eller at politiet har henlagt saken, er ikke til hinder for at vilkårene for voldsoffererstatning er oppfylt. I slike saker, der det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at en straffbar handling har funnet sted, kan vedtaket imidlertid etter omstendighetene oppleves som en konstatering av at skadevolder «egentlig» også er straffansvarlig.
Dette har reist spørsmål i forhold til uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 6 nr. 2 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 14 nr. 2, som lyder slik:
Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.
Hvorvidt et slikt vedtak krenker EMK art. 6nr. 2 og SP art. 14 nr. 2 må bero på en vurdering av hvordan vedtaket er utformet og begrunnet. Etter Justisdepartementets oppfatning må det være en forutsetning for at EMK og SP skal være krenket, at det blir foretatt en strafferettslig skyldkonstatering.
Skadevolder er etter voldsoffererstatningsloven ikke part i saker om tilkjenning av voldsoffererstatning til skadelidte og skal dermed ikke identifiseres i vedtaket. Dette gjelder imidlertid ikke dersom staten krever regress fra skadevolder.
Få hjelp fra våre bistandsadvokater
Dersom du trenger rettslig bistand kan du få hjelp fra våre bistandsadvokater. Disse kan forklare deg om du har krav på gratis voldsoffererstatning og også hvilke rettigheter du har. Ta kontakt med bistandsadvokatene våre her.
Kilder:
http://www.advokat-teigstad.no/voldsoffererstatning
https://min.rettsdata.no/#/Dokument/gL20010420z2D13?noteid=gN20010420z2D13z2E3