Gå til hovedinnhold Gå til søk

Hvor lang tid går det mellom etterforskning og rettssak?

Mange lurer på hvor lang tid politiet kan bruke på en sak. Det er vanskelig å angi eksakt hvor lang tid det tar før en etterforsket sak kommer opp i retten. Alle saker er forskjellig og praksis viser store variasjoner. Først må saken vurderes av påtaleansvarlig, og vedkommende må ta ut tiltale. Deretter sendes saken til retten, og derfra avhenger det av hvorvidt det er tale om en såkalt «fristsak», sakens omfang i forhold til antall dager i retten, samt sakstrykket hos domstolen, samt kalenderen til aktor, forsvarere og bistandsadvokater.


En straffesak begynner som regel med at politiet mottar en anmeldelse. Deretter må politiet finne ut av hva som skjedd ved å etterforske saken. Når saken er ferdig etterforsket sendes den til politiadvokaten eller statsadvokaten.

Politijuristen har da et mål, gitt av Riksadvokaten, om å behandle påtalevedtaket ferdig innen 30 dager. Dette innebærer at statsadvokaten må beslutte om det skal utferdiges tiltale eller om saken skal henlegges. I noen tilfeller returneres saken til politiet for ytterligere etterforskning dersom dette er nødvendig.

Dersom det blir tatt ut tiltale, skal statsadvokaten innen 30 dager sende saken til domstolen for berammelse. Domstolen vil etter å ha mottatt saken snarest forsøke å finne aktuelle tidspunkt for hovedforhandlingen. Målet er å få berammet saken innen 90 dager. Dersom fristene holdes vil det dermed gå rundt 120 dager fra den etterforskede saken er mottatt av statsadvokaten og til rettssaken er i gang.

Den beregnede tiden på ca. 120 dager er imidlertid kun et utgangspunkt. Praksis viser at det er store variasjoner i tiden som går med mellom etterforskning og hovedforhandling. Under følger noen forhold som har betydning for tidsbruken:

  • Fristsaker: Dersom siktede er under 18 år på gjerningstiden eller er varetektsfengslet, skal sakene etter loven helst komme opp i løpet av 6 uker. Tall fra 2016 viser at fristen ble overholdt i fire av fem saker dette året. I store saker med mange aktører kan det nemlig by på utfordringer å holde tidsfristen på 6 uker. Tidspunktet må passe både for forsvarere og bistandsadvokater, samt aktor og sakkyndige. Både sykdom, ferier og andre forhold kan medføre forsinkelser.
  • Sakstrykket i domstolen: Hvilken domstol som skal behandle saken, kan ha betydning for når domstolen får satt tidspunktet for hovedforhandlingen. I de mindre tingrettene vil det som regel være lettere å få saker raskt opp enn ved de større domstolene, for eksempel Oslo tingrett som ofte er sakstrykket.
  • Sakens omfang: Store og omfattende saker har ofte mange aktører. Dette vil både føre til at statsadvokaten kan bruke lenger tid før eventuell tiltale utferdiges og at det kan være vanskeligere å finne et tidspunkt for hovedforhandling som passer alle parter. Dette ser vi for eksempel i de store sakene om nettovergrep.
  • Aktørene: Dersom saken har flere forsvarere og behov for sakkyndige, vil det ofte ta lenger tid før hovedforhandlingen vil finne sted fordi tidspunktet må passe for alle aktørene. Til dette kommer det at profilerte bistandsadvokater, forsvarere eller sakkyndige ofte har mye å gjøre, noe som kan medføre ytterligere forsinkelser.
  • Sakstrykket for aktorene ved statsadvokatembetet: Saker med strafferamme på mer enn 6 års fengsel skal ha aktor fra statsadvokatembetet. Dette gjelder for eksempel de fleste alvorlige overgrepssaker. Sakstrykket og kapasiteten hos statsadvokaten kan dermed påvirke tiden som går med.

Dersom det er soningskø skal det prioriteres varetekt, lange dommer, vold- og sedelighetsforbrytelser, unge under 21 år, samt aktive gjengmedlemmer.

Vi bruker informasjonskapsler for å tilby deg en bedre brukeropplevelse. Les personvernvilkår.