Terrorangrepene 22. juli

Terrorangrepene 22. juli

Fredag 22. juli ble Norge rammet av de verste terrorhandlingene i landet etter andre verdenskrig. Bombeangrepet og massedrapet på Utøya medførte at til sammen 77 personer ble drept, og mange hardt skaddet. Gjerningspersonen ble dømt til 21 års forvaring.

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen!» Kilde: Stine Renate Håheim.

Generell fakta om 22. juli

  • Den 22. juli parkerer Anders Behring Breivik en varebil med en 950 kilos gjødselbombe utenfor Høyblokka i regjeringskvartalet. Klokken 15.25 inntreffer en eksplosjon som dreper åtte mennesker, ni blir alvorlig skadet og minst 200 andre får skader av ulik alvorlighetsgrad.
  • Ca. kl. 17.17 ankommer gjerningspersonen Utøya hvor 69 mennesker blir drept, de fleste av dem ungdommer.
  • Gjerningspersonen blir pågrepet av politiet ca. kl 18.34 ved Skolestua på Utøya.
  • Den 24. august 2012 blir Anders Behring Breivik dømt til 21 års forvaring – lovens strengeste straff.

Hendelsesforløpet 22. juli 2011

Den 22. juli kjører Anders Behring Breivik en varebil med en gjødselbombe på 950 kg fra Skøyen til regjeringskvartalet i Oslo. Han parkerer den foran Høyblokka, hvor Statsministerens kontor og Justisdepartementet holder til, klokken 15.17. Han tenner lunta på bomben med ca. 7 minutter brenntid og forlater Regjeringskvartalet til fots mot sin fluktbil parkert på Hammersborg torg. Eksplosjonen inntreffer klokken 15.25. Åtte mennesker blir drept, ni alvorlig skadet og minst 200 andre får skader av ulik alvorlighetsgrad.

Bilde av en bistandsadvokat i Oslo tingrett

Deretter kjører Breivik sin fluktbil til Utøya i Hole kommune, hvor AUF avholder sin årlige sommerleir. Tiltalte visse at Gro Harlem Brundtland skulle besøke Utøya denne dagen og ønsket blant annet å drepe henne. Ved fergeleiet fortalte Breivik at han skulle sikre øya etter terrorangrepet i regjeringskvartalet. Han ble transportert over til Utøyva av fergen MS Thorbjørn, hvor han ankom ca. kl 17.17. Med seg hadde han en halvautomatisk rifle, pistol, ammunisjon til begge våpen, røykgranater og diverse annet utstyr. En og en halv time senere var 69 mennesker drept, de fleste ungdommer. Tiltalte ble pågrepet av politiet ved Skolestua ca. kl. 18.34.

Dommen om 22. juli

Tiltaltes bakgrunn

Anders Behring Breivik ble født i 1979. Foreldrene var på tidspunktet gift, hvorav moren hadde en datter seks år aldre enn Breivik fra tidligere forhold, og faren hadde tre barn fra tidligere ekteskap og arbeidet i Utenriksdepartementet. Da tiltalte var halvannet år flyttet foreldrene fra hverandre. Tiltalte og hans søster bodde deretter med moren. Hun kontaktet sosialkontoret i 1981 og familierådgivningskontoret i 1983 for avlastning. Tiltaltes far gikk til sak for å overta daglig omsorg i 1983, men saken ble senere forlikt. Breivik hadde feriesamvær med far frem til han var 15 år, men da ble kontakten brutt.

I 1994 ble ny barnevernsak åpnet etter to anmeldelser for tagging. Undersøkelsessaken ble avsluttet i mars 1995. Tiltalte sluttet i tredje klasse på videregående høsten 1997 uten avsluttende vitnemål, da han heller ønsket å etablere seg som selvstendig næringsdrivende.

De kommende årene opprettet tiltalte en rekke ulike selskap, hvor det blant annet ble solgt falske dokumenter. Fra 2006 var hans hovedbeskjeftigelse å spille nettspillet World of Warcraft.

Tiltaltes ideologi

Tiltalte hevder etniske nordmenn har blitt utsatt for overgrep i form av etnisk «dekonstruksjon» siden Arbeiderpartiet åpnet for masseinnvanding i 1960-årene. Han mener videre urfolket er i ferd med å bli utslettet fordi Norge er transformert til en multikulturell stat. Samtlige partier på Stortinget, men særlig Arbeiderpartiet er ansvarlig for dette ifølge Breivik. Videre mener han at kvinner ikke bør jobbe, men vie seg til familien og produksjon av norsketniske barn. Gjennom terrorhandlingene 22. juli ønsket han å fremprovosere en heksejakt mot moderate kulturkonservative nasjonalister.

Tiltalepost I og II – 22. juli

Tiltalepost I om bomben i regjeringskvartalet gjelder overtredelse av straffeloven av 1997 § 147 a første ledd bokstav a og b (nå strl. § 131). Tiltalepost II om Utøya gjelder overtredelse av straffeloven § 147a første ledd bokstav b.

Straffeloven § 147 a første ledd bokstav a og b angir følgende:

«En straffbar handling som nevnt i §§ 148, 151 a, 151 b første ledd jf. tredje ledd, 152 annet ledd, 152 a annet ledd, 152 b, 153 første til tredje ledd, 153 a, 154, 223 annet ledd, 224, 225 første eller annet ledd, 231 jf. 232, eller 233 anses som en terrorhandling og straffes med fengsel inntil 21 år når handlingen er begått med det forsett
a) å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern,
b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, […]»

Med andre ord består en terrorhandling av en alvorlig straffbar handling (primærforbrytelsen) i kombinasjon med forsett beskrevet i bokstav a eller b. Terrorforsettet innebærer at skadefølgen var tilsiktet, eller at vedkommende anså det som sikkert eller overveiende sannsynlig at primærforbrytelsen ville skape virkningene i bokstav a eller b.

Primærforbrytelse

Primærforbrytelsene i saken er overlagt drap og overlagt drapsforsøk (straffeloven § 233 første og annet ledd), samt sprengning hvor utstrakt ødeleggelse eller tap av menneskeliv lett kan forårsakes (strl. § 148 første ledd første alternativ). Samtlige drap ble gjort med overlegg.

Terrorforsett

Hva gjelder terrorforsettet påpeker domstolen at bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet medførte alvorlige forstyrrelser i sentralforvaltningens funksjon. Dette var også formålet med angrepet ifølge tiltalte. Videre ønsket tiltalte å fremprovosere reaksjoner for å radikalisere motstand mot muslimsk innvandring i Norge og i Europa gjennom ekstrem vold som rammer mange, og som gjennom enorm medieoppmerksomhet skaper alvorlig frykt i befolkningen. Tiltalte hadde dermed klart forsett om å skape alvorlig frykt i befolkningen med angrepet på regjeringskvartalet og Utøya.

Tilregnelighet

Straffeloven av 2005 § 44 (nå § 20) angir følgende:

«Den som på handlingstidspunktet var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.»

To sett med sakkyndige fant kvalitativt ulike diagnostiske vurderinger av tiltalte. Sakkyndig Husby og Sørheim fant psykotiske vrangforestillinger, mens Aspaas og Tørrissen fant ekstreme politiske oppfatninger kombinert med bevisst neglisjering av motforestillinger. Retten legger til grunn at tiltaltes evne til å gjennomføre handlingene er å forklare ut fra en kombinasjon av fanatisk høyreekstrem ideologi, inntak av prestasjonsfremmende midler og mulig selvsuggesjon samt patologiske og avvikende trekk ved hans personlighet. Retten fant etter en samlet vurdering bevist ut over rimelig tvil at tiltalte ikke var psykotisk på gjerningstidspunktet, og derfor skulle straffes for sine handlinger.

Du kan lese mer om tilregnelighet her.

Straffutmåling

Det var ikke tvilsomt at en fengselsstraff basert på alminnelig straffutmålingsprinsippet måtte settes til lovens maksimum, fengsel i 21 år. I tilfeller hvor fengsel ikke er tilstrekkelig for å verne samfunnet, kan forvaring idømmes,  jf. straffeloven av 2005 § 39 c (nå § 40). Grunnvilkåret for forvaring er samfunnets behov for vern. I tillegg må det være begått en nærmere angitt alvorlig forbrytelse og det må være nærliggende fare for gjentakelse. Hensett til de drap og drapsforsøk tiltalte hadde begått samt faren for gjentakelse var retten ikke i tvil om at vilkårene for forvaring var oppfylt. Breivik ble dermed dømt til forvaring i 21 år.

Les mer om forvaring i denne artikkelen.

Kilder

22. juli-dommen: https://lovdata.no/static/file/1276/toslo-2011-188627-24.pdf

Rapport fra 22. juli-kommisjonen: https://www.regjeringen.no/contentassets/bb3dc76229c64735b4f6eb4dbfcdbfe8/no/pdfs/nou201220120014000dddpdfs.pdf

NRK – Alt om 22. juli: https://www.nrk.no/227/fakta/kart/

Masteroppgave: https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/5565/thesis.pdf?sequence=1

Av bistandsadvokat Eirik Teigstad

bistandsadvokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep. Send gjerne en mail til meg på teigstad@advokat-teigstad.no dersom du lurer på noe.

Spørsmål om anmeldelse eller erstatning?

Send en uforpliktende henvendelse til bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om anmeldelse eller erstatning. Vi har taushetsplikt.